Nina Bang
| Nina Bang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ellinger 6. okt. 1866[1][2]  Kastellet[3] | ||
| Død | 25. mars 1928[1][2] (61 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, journalist | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Ektefelle | Jens Gustav Bang | ||
| Søsken | H.O.G. Ellinger | ||
| Parti | Socialdemokratiet | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Danmarks undervisningsminister | |||
| 1924–1926 | |||
| Regjering | Stauning I | ||
| Forgjenger | Jacob Appel | ||
| Etterfølger | Jens Byskov | ||
Nina Bang (født 6. oktober 1866, død 25. mars 1928) var en dansk politiker. Hun var Danmarks første kvinnelige minister, og representerte Socialdemokratiet.
Hun vokste opp i en borgerlig og konservativ familie, men ble selv marxist og sosialdemokrat. Hun tok studentereksamen ved Københavns Universitet i 1889, noe som var uvanlig for kvinner den gangen, og hun fortsatte videre med studier innen historie. Her møtte hun også Jens Gustav Bang, som skulle bli hennes mann. De arbeidet også tett sammen, og utga blant annet en lærebok om Danmarks historie. De meldte seg begge inn i partiet Socialdemokratiet.
Nina Bangs politiske karriere startet i 1903, da hun ble medlem av styret i Socialdemokratiet. Kun tre kvinner hadde sittet i styret før henne. I 1915 endret Danmark grunnloven slik at også kvinner kunne få plass på Folketinget, og i 1918 ble hun valgt inn på Landstinget. Landstinget var det ene av de to tingene som utgjorde Rigsdagen. Hun ble gjenvalgt i både 1920 og 1924, og kjempet særlig for de svakest stilte i samfunnet. Hun var blant annet medlem av Finansutvalget, og representerte partiet i utlandet ved flere anledninger.
Da statsminister Thorvald Stauning etablerte sin første (av to) regjering i 1924 ble Nina Bang utnevnt til undervisningsminister. Hun ble med dette verdens første kvinnelige minister i en parlamentarisk regjering. Hun ble en omstridt minister. Dels fordi hun ansatte en av sine partikolleger, Vilhelm Rasmussen, som rektor på Danmarks Lærerhøjskole, og senere fordi hun forbød avspilling av nasjonalsangen «Kong Christian» under 50-årsjubileet til Det Kongelige Teater. Selv om en gruppe studenter sang nasjonalsangen på eget initiativ nektet hun å reise seg i respekt.
På grunn av sin kompromissløshet fikk hun tilnavnet «Regjeringens eneste mannfolk».
Det skulle også ta mange år før Danmark fikk sin neste kvinnelige minister, da Fanny Jensen i 1947 ble minister under statsminister Hans Hedtoft.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1892 – Lærebog i Danmarks Historie
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 1903, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]